Min verden anno juli 2013

Jeg kjenner at jeg har lyst til å skrive litt i bloggen igjen,men jeg trenger ikke være hunden vår lenger. Min inspirasjon har kommet i stor grad fra Ingrid som skriver blogg om sin alvorlig syke datter og sin familie. Hun skriver så hjertet mitt sprenges og jeg ønsker å gi trøst, men verden er så tøff og uten forhåndsvarsler. http://vaarlillesara.blogspot.no/
Ser at denne bloggens utseende er skrekkelig rosa. Oisann. Vel, siden sist har denne lille Happy blitt 4,5 år og hun var på parring 17.mai, men det ser ut til at det ikke ble noen valper på Happy. Hva som har skjedd underveis vet man ikke. Vi har ikke tatt ultralyd etter mye om å men, da det visstnok var litt risky når man er en liten hund. men enten har hun vært tom hele tiden, eller så har hun mistet barna sine underveis. Happy kommer fra Snob-Zone https://www.facebook.com/#!/pages/Team-SnobZone/156958374353245?fref=ts
De andre søsknene til Happy har fått barn, så vi får se om vi prøver igjen ved neste løpetid.

Ellers er de to barna mine blitt 19 og eldste blir 23 om få dager. "Oisann, hvor tiden flyr", er det værste jeg hører. Tiden er akkurat passe full, og vi må bare passe på å følge med på hva vi fyller tiden vår med. Ja, det var den utblåsningen. Mitt liv er fyllt med årvåkenhet, tror jeg at det passer å si. Noen mener kanskje at det er litt væl mye, men man skal liksom handtere livet sitt slik at man(eller jeg) kan våkne, dra på jobb slik at man tar del i arbeidslivet så mye som man kan, ha ett liv etter arbeidstid og så ha søvn. Søvn for å være klar til å være sjef i eget liv. Til å ta avgjørelser.

Det blir spennede å se hvordan dette går. Ingrid er så tøff som går ut med hele seg og sitt. For en avgjørelse. Jeg kjenner at jeg er skjelven. men skitt heller(vil vel egentlig si: Pokker heller, men det ville jo vært for mye av meg selv, he he).