Dette er kameraten min, Max. Han er så innmari kjapp, altså. Du skal se når jeg må konkurrere bortover plenen etter han. Men noen ganger bare kaster jeg meg over han, slik at han ikke rekker å løåe fra meg. Det er noe galt med bena hans, for han samler to og to ben og liksom tar fart for å komme forover. Jeg løper ikke sånn. Jeg har prøvd, slik at han ikke skal føle seg så ensom med den rare måten, men det går skikkelig dårlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar